Bilde: Overhead-kollisjon med Ghostflame Dragon

Scenen sees fra et høyt, nesten overliggende perspektiv, som trekker betrakteren langt over slagmarken for å understreke den enorme skalaforskjellen mellom den anløpne og spøkelsesflammedragen. Nederst i bildet fremstår den anløpne som liten og ensom, en mørk skikkelse i slitt svart knivrustning som står midt i et lappeteppe av sprukken jord, spredte bein og knuste gravsteiner. Kappen deres henger tungt i stedet for å blusse dramatisk opp, og den svake blå gløden fra den buede dolken i hånden deres er det eneste klare merket på silhuetten deres.

Spøkelsesflammedragen dominerer midten av bildet som en levende katastrofe. Kroppen dens brer seg utover kirkegården i et vridd mønster av skjelettlignende lemmer og rotlignende vinger som buer seg utover i tre massive segmenter og danner en grov, sirkulær innhegning rundt det anløpte. Ovenfra ser skapningen mindre ut som et enkelt dyr og mer som en død skog animert av hat, med barkteksturerte rygger, eksponert bein og årer av spøkelsesaktig energi som trer seg gjennom formen. I kjernen gløder dragens hodeskallelignende hode med konsentrert lyseblått lys når den slipper ut en tykk, turbulent bølge av spøkelsesflammer over bakken.

Spøkelsesflammen lager et lysende spor gjennom den støvete dalbunnen, og lyser opp hodeskaller, veltede gravsteiner og steinbiter i sin vei. Tynne striper av blå rester henger igjen bak eksplosjonen som frostskader på jorden. Rundt slagmarken stikker hundrevis av gravsteiner opp fra jorden i ujevne vinkler, og skaper et kaotisk rutenett som får de Anløpte til å virke enda mindre i sammenligning. De omkringliggende klippene reiser seg bratt på begge sider, og omslutter møtet som veggene i en kolossal arena. Langt bak dragen, knapt synlig gjennom lag med tåke, kroner en ødelagt struktur en fjern åsrygg, som hinter til en glemt sivilisasjon som nå er redusert til et stille vitne.

Belysningen er dempet og tung, med en skifergrå himmel som henger lavt over dalen. Dragens spøkelsesflamme blir den primære lyskilden, og kaster kalde høydepunkter over stein, bein og rustning. Fra dette utsiktspunktet over hodet kan betrakteren spore geometrien i konfrontasjonen: den ensomme Tarnished står trassig i utkanten av en viltvoksende, uhyrlig skikkelse som ser ut til å kunne sluke slagmarken i sin helhet. Den tilbakeholdne, realistiske gjengivelsen av teksturer – tørr jord, splintret treverk, erodert stein – forankrer bildet i dyster, mørk fantasi, og forvandler scenen til et uhyggelig tablå av mot overskygget av eldgammel, overnaturlig terror.

Bildet er relatert til: Elden Ring: Ghostflame Dragon (Gravesite Plain) Boss Fight (SOTE)