Bilde: The Tarnished vs. Astel, Naturalborn of the Void

Bildet skildrer en episk konfrontasjon som foregår i Grand Cloister, gjengitt i en mørk, anime-inspirert fantasy-stil som vektlegger skala, atmosfære og kosmisk frykt. I forgrunnen står de anløpte delvis vendt bort fra betrakteren, sett bakfra og litt til siden, noe som forsterker følelsen av at betrakteren står ved siden av dem. De anløpte har på seg mørk, værbitt Black Knife-rustning med lagvise stoff- og lærteksturer, en flagrende kappe som henger bak ryggen. Holdningen deres er anspent og jordet, beina støttet i grunt, reflekterende vann, mens den ene armen strekker seg fremover og holder et slankt, skinnende blad som fanger svakt stjernelys. Den reflekterende overflaten under føttene speiler både sverd og silhuett, og bølger seg subtilt utover.

Astel, Naturfødt av Tomheten, dominerer scenen foran oss, fremstilt som et kolossalt, utenomjordisk insekt som driver rett over bakken. Astels kropp er langstrakt og skjelettaktig, med et blekt, hodeskallelignende hode som nesten virker menneskelig i sin tomhet. Øyehulene er mørke og hule, kjeven åpner seg i et stille, truende knurr. I stedet for horn på toppen av hodeskallen, krummer to enorme hornlignende mandibler seg utover og nedover fra hver side av munnen, noe som forsterker skapningens insektlignende natur. Disse mandiblene rammer inn hodeskallen og trekker oppmerksomhet til dens rovdyraktige ansikt.

Astels kropp strekker seg bakover til en segmentert, insektlignende torso støttet av mange lange, leddede ben, som hver ender i skarpe, klørede tupper som berører eller svever rett over vannoverflaten. Antallet ben og deres spredte arrangement understreker dens fremmede anatomi og unaturlige balanse. Fra Astels rygg kommer store, gjennomskinnelige vinger som ligner på en øyenstikker, året med svake gyldne linjer og farget med dype blå og lilla farger som gir gjenklang til nattehimmelen.

Fra baksiden av Astels kropp vokser dens mest slående trekk: en lang, buet hale bestående av glødende, sfæriske segmenter som ligner himmellegemer eller stjernehoper. Halen krummer seg oppover og fremover i en grasiøs bue, og danner et konstellasjonslignende mønster som glitrer av kosmisk lys, som om deler av nattehimmelen har blitt satt sammen. Små lyspunkter i halen antyder fjerne stjerner som svever i bevegelse.

Bakgrunnen er en enorm hule åpen mot kosmos, hvor stalaktitter rammer inn en himmel fylt med virvlende tåker, fjerne stjerner og myke skyer av lilla og blått lys. Hele scenen er badet i kjølige, nattlige toner, punktert av den bleke gløden fra Astels kropp og Tarnished-bladet. Sammen fanger komposisjonen et øyeblikk av suspendert spenning rett før kamp, og fremhever kontrasten mellom dødelig besluttsomhet og uforståelig kosmisk redsel.

Bildet er relatert til: Elden Ring: Astel, Naturalborn of the Void (Grand Cloister) Boss Fight